Loggbok 2001 - 2. halvår

Utskrevne loggboeker:
1999 - 2000 - 2001/1 

Video fra skyting med kanon i oktober '99 (1,1 Mb)

Uke 50-52 (10-31 desember)
Etter en lang tur tilbake fra Mexico Gulfen var vi i Little Creek den 12 desember. De fleste reiste saa paa velfortjent juleferie til Norge, mens noen ble igjen for aa holde fortet. Det har vaert et spennende aar for KNM Skjold og vi ser frem til fortsettelsen. 

Uke 48-49 (26 November-9 desember)
Den siste tiden har vi tilbrakt i Florida. Vi har deltatt i ulike tester i område rundt Panama City, Fl. Turen ned hit var lang, men vi slutter aldri å forundre oss over at vi faktisk er her. Det er ikke så ofte norske MTBer trafikkerer Mexicogulfen. På veien nedover passerte vi steder som Cape Canaveral, Miami, Bahamas og Cuba. Vi stanset i Key West for å fylle drivstoff. På vei over Mexicogulfen måtte vi ta oss av noen svensker i havsnød. 

To norske fartøy Store avstander og mange timer på bro. Legg merke til druene... Key West: Første gangen vi måtte prøve Sjøforsvarets khakiuniform.  Vi hjelper svensker i havsnød i Mexicogulfen. 

Fire medlemmer av besetningen forlater oss den nærmeste tiden. De vernepliktige Tommy Rustad, Jarl Robin Hoel og Yngve Hjertnes dimitteres i Panama City og flyr hjem til Norge etter å ha gjennomført et års førstegangstjeneste på 22 MTB Skv og KNM Skjold. Vel blåst gutter, og takk for innsatsen! Vår kjære NK Ulf Støa forlater oss også til fordel for kontorpulten i FTD. Under er noen bilder fra avskjedseremonien til de fire.

Utdeling av vernedyktighetsmedalje og utnevnelse til Atlanterhavsgast. Lagbilde NK's dimmebad.

Uke 46-47 (12-25 November)
Den første uken ble benyttet til øvelser sammen med USS Joint Venture og Special Boat Squadron TWO i området rundt basen i Virginia. Uke 47 var satt av til vedlikehold. Noen måtte være igjen i USA for å reparere en skade i den ene gassturbinen mens andre kunne ta seg en friuke i Norge.

Inbound for transfer of personel. Alongside. And off again. USS Joint Venture in the background. 
Nok et bilde av USS Joint Venture. Mye av aktiviteten vår foregår sammen med dette fartøyet.  

Uke 43-45 (22 Oktober-11 November)
Foer vi seilte nordover mandag 22 hadde vi en liten fotosession sammen med de andre fartoeyene i skvadronen. Her er et par bilder fra den dagen. Haaper aa komme tilbake med flere bilder tatt fra helikopteret. 

2 Cyclone-klasse PCs utenfor Virginia Beach. Flying Flag G. Captain Bill Shepherd var med oss. Han var den foerste kapeinen paa den internasjonale romstasjonen.

Uke 43 tilbrakte vi i Washington DC. I samarbeid med ambassaden hadde vi et omfattende program med mange offisielle gjester om bord. De ble briefet om fartoeyet og dets kapasiteter og vi tok de med paa demoturer paa Potomac River. Det hele ble avsluttet med en mottakelse i ambassaden.

Skjolds besetning blir oensket velkommen til hovedstaden av ambassadoer Knut Vollebaek og Forsvarsattache GenMaj Olav Bjerke. Capitol Hill Washington Monument Besoek av Vice CNO Admiral Fallon.  

Gjestene koste seg under demoturene paa Potomac River. Her Ambassadoer Vollebaek og Captain Pullar. Pullar er sjef for vaar vertsavdeling, Special Boat Squadron TWO. Fenrik salomonsen peker ut hvor Skjold var bygget under en av mange omvisninger. Her med VAdm McGinn og RAdm Spriggs. 

Etter en helgestopp ved US Naval Academy i Annapolis fortsatte vi videre nordover. Vi har vaert i Newport igjen og gjennomfoert enkelte tester av fartoeyet. Paa veien passerte vi gjennom New York. Her er noen bilder av kjente landemerker, selv om noe definitivt mangler. 

    Paa vei ned East River med Manhattan i bakgrunnen. Den nye Manhattan Skyline. Empire State Building.

  Slik kan frihetsgudinnen se ut gjennom en kameralinse om natten.  Mens kokken har vaert paa permisjon har UM Karlsen gjort en straalende jobb i byssa. Admiral Sir James Perowne er en av mange som har besoekt oss her i Little Creek. Han er Dep SACLANT.

  Uke 41-42 (8-21 oktober)
Mye har skjedd paa to uker. Vaare amerikanske besetningsmedlemmer er naa fullt integrert. De er klarert til aa gaa vakt om bord og vi har hatt oevelser innen  brann, havari og sanitet som har brakt oss opp paa et godt sikkerhetsmessig nivaa foer vi begynner aa seile for fullt. Det er stor interesse rundt Skjold i US Navy og vi har mange besoek om bord hvor vi holder briefer og forteller om fartoeyet og den norske Marinen. Denne uken hadde vi blant annet besoek av sjefen for Atlanterhavsflaaten (CINCLANTFLT) som fikk forsoeke aa seile Skjold i full fart. Under finner dere noen bilder fra uken som har gaatt. Hold musen over bildet saa kommer bildeteksten frem. 

Skjold fortoeyd paa sin faste plass i Little Creek, Virginia CINCLANTFLT, Admiral Natter bak spakene paa Skjold. En av gutta faar behandling av "Medicen" under en brannoevelse. Forurensningen synes godt paa et hvitt skrog. Her maa det vaskes. Dekksarbeid er relativt behagelig paa disse breddegradene. 

Forrige uke var det vaar tur til aa vaere gjester om bord paa et fartoey.  Under ser dere et par bilder fra da vi var paa omvisning og proevetur med LCACs, luftputefartoeyer beregnet paa landgangsoperasjoner. Dere ser ogsaa et bilde av USS Joint Venture, som er et fartoey Skjold skal jobbe mye sammen med mens vi er i USA. Dette fartoeyet er i likhet med Skjold et resultat av moderne skipsdesign, men er basert paa litt andre prinsipper. Vi ser frem til det foerste kappracet.

 Skjolds besetning paa tur med LCAC, luftputefartoey til landgangsoperasjoner. Her er vi paa vei ut. USS Joint Venture

Saa noen bilder fra hverdagen. Det synes tydelig i gatene at landet er i krig. Stoetteerklaeringer til det amerikanske Forsvaret finnes overalt. Vi har ogsaa funnet et lite stykke Norge her i Virginia. Chili's fortjente et bilde siden de gjoer en god jobb med aa holde liv i oss.

Moralen er hoey og det synes godt i gatene. Et lite stykke Norge i Virginia. Takk til Chili's som holder liv i oss.

Uke 38 - 40 (17 september-7 oktober)
Det har gaatt en stund siden siste oppdatering, og slikt kan komme til aa skje igjen. Det hele avhenger av tilgangen paa internett og tilgjengelig tid. Vi har lagt noen hektiske uker bak oss og er naa vel etablert i USA. Turen fra Ammasalik og ned langs Groenlands ostkyst gikk fint. Spesielt spennende var det aa seile gjennom Prins Christians Sund helt nede ved sydspissen av Groenland. Det var mye is der, men ellers minnet landskapet (og vaeret) om norskekysten. Vi ble i Nanortalik en dag mens kulingen raste i Labradorsjoen foer vi la ut pa den lengste etappen over til Canada. Vi hadde plukket oss ut den lille landsbyen Cartwright for bunkring. Den har 600 innbyggere og er uten veiforbindelse. Ved ankomst Cartwright ble det servert champagne for aa feire en vellykket ankomst til det amerikanske kontinent. Det er spesielt naturen og isfjellene vi kommer til aa huske fra Groenland, og her er noen eksempler:

Avgang Ammasalik  Isfjell paa vei ut fra Ammasalik Prins Christian Sund 1 Prins Christian Sund 2  
Prins Christian Sund 3 Typisk veiskilt paa Groenland Legstretch foer Labrador Sjoeen Morgentaake ut fra Nanortalik.

Fra Cartwright gikk ferden videre til Corner Brook paa oestkysten av Newfoundland. Paa grunn av problemer med aa skaffe bunkers seilte vi raskt videre til Sydney helt nord paa Nova Scotia. Hele veien langs kysten av Canada fikk Skjold stor oppmerksomhet, baade av de fremmoette og i media. Desverre ble hele Canada turen preget av problemer med bunkersbestilling, og oppholdet i Halifax ble derfor kortere enn planlagt. Natt til tirsdag 25 september kunne vi imidlertid krysse grensen til USA og fortoeyde i vaar foerste amerikanske havn, Newport, Rhode Island paa morgenkvisten. 

Etter en dag i Newport fortsatte vi videre sydover til Little Creek, Virginia hvor vi skal ha base fremover. Mottakelsen her i USA har vaert straalende. US Navy imponerer oss med sin gjestfrihet og profesjonalitet. Naa skal vi ha et par uker ved kai for aa laere opp noen amerikanske besetningsmedlemmer og for aa gjoere skuta ship shape igjen etter overfarten. Dette markerer slutten paa reisebrevene fra den transatlantiske ferden til Skjold. Vi kommer tilbake med oppdateringer fra oppholdet her borte, selv om de kan bli noe mer begrenset av sikkerhetsaarsaker. Her er noen bilder fra turen langs Canada og USA:

Labrador Sjoen Feiring av ankomsten til det amerikanske kontinent Avskjedskomiteen i Sydney, Canada Newport, RI
Solnedgang over Long Island. Bildet er ikke manipulert. Ankomsten Ankomsten Fire av de menige som er med. Bildet er tatt ved avreisen i Norge.

Uke 37 (10-16 september) Reykjavik - Grønland
Denne uken har vært preget av de forferdelige terroraksjonene i USA. Vi har uttrykt vår dypeste medfølelse og støtte til våre kolleger i USA som vi kommuniserer med daglig. 
Vi ble i Reykjavik lenger enn planlagt på grunn av svært dårlig vær mellom Island og Grønland. Vi måtte også få tilsendt noen reservedeler fra Norge. Tiden ble brukt til arbeider om bord i tillegg til å ta i mot en rekke gjester, blant annet den amerikanske admiralen som er sjef for NATO basen på Keflavik. Den Islandske kystvakten og den norske ambassadøren var også på besøk. Den norske ambassaden tok veldig godt vare på oss under hele oppholdet med blant annet ferske nyheter og internettilgang. Etter som dagene gikk var det en ganske rastløs gjeng som fulgte med på værvarslene, slev om det ble tid til en liten tur i "heitur pottur" for enkelte. Stemningen var lettet da været roet seg og vi kunne sette kursen mot Grønland kl 03 natt til lørdag.

Som forventet var det ganske rufsete sjø ut fra Island, men det roet seg gradvis vestover. Det er ganske slitsomt å forsere disse store havstrekkene i 50 knop og kan være vrient å få i seg både vått og tørt. Kokken baker derfor grovbrød og lager smørbrød som han plasserer rundt i båten. Kaffen får vi inn ved hjelp av sugerør. Vi fikk dagslys i god tid før de første isfjellene viste seg i horisonten. En mektig opplevelse. De er større enn de ser ut på bildet - mye større. Vi måtte holde god avstand pga faren for at de kunne "kalve" eller kantre. 

 

Etter ti timer i sjøen fikk vi landkjenning med Øst Grønland. Ser du godt etter på bildet nederst til venstre ser du også en hval som har sneket seg inn. Det var i det hele tatt et imponerende dyreliv på turen over med hvaler, delfiner og seler av alle slag. Ammassalik er en liten landsby på Øst- Grønland. Det vil si - det er den største landsbyen på Øst-Grønland. Det er på sydvest kysten de fleste folkene bor, mens på denne siden er det heller sparsomt med folk. De som bor her er imidlertid veldig hyggelige og ble mer åpne etterhvert som de forstod at vi kun hadde fredelige hensikter. 

I skrivende stund ser det ut til at vi må bli i Ammassalik noen dager også. Det raser en skikkelig storm her på Øst- Grønland nå og mannskapene har hatt sin fulle hyre med å holde båten godt fortøyd i hele dag. Vi ser imidlertid frem til å seile sydover mot sivilisasjonen og håper å komme av gårde på tirsdag. Da skal været ha roet seg igjen. 

Uke 36 (3 -9 september) Avreise
Tirsdag var tiden for avreise kommet. Sjefen for Kysteskadren inspiserte besetningen og ønsket god tur. Finn Jacobsen (11 år) var en av de fremmøtte som også ville ønske god tur. Han er en trofast "fan" av Skjold og hadde med modellen han har laget. Vi seilte over til Færøyene på natten og passerte alle plattformene før det ble lyst, som dere ser var det litt vanskelig å holde kameraet i ro midt i Nordsjøen. På morgenkvisten fikk vi landkjenning med den storslåtte kysten til Færøyene etter bare 8 timer og 15 minutters seilas fra Norge. Vi ble tatt veldig godt i mot av folk fra Færøernes Kommando og fra lokalbefolkningen. De tok oss også med på en liten sightseeing rundt på de grønne øyene med den spesielle naturen.


 

Etter en dags stilleligge i Torshavn på grunn av dårlig vær syd av Island seilte vi videre Fredag. Island steg opp av havet etter noen timer i åpen sjø. Når man kommer fra sydøst ser man Vatnajøkulen på en avstand av 150 km. Øya så ut som en Hardangervidde som kom opp av havet. På grunn av litt ruskevær brukte vi 13 timer fra Færøyene og hit. Tilsammen 21 t og 15 min fra Norge til Reykjavik er kanskje en uoffisiell verdensrekord allikevel? Vi måtte også ta med to bilder av Birgir og Gudjon som ga oss utmerket islandsk service og hjalp oss med noen arbeider forut i fartøyet når vi kom til Reykjavik.

Uke 35 (27 august-2 september) Oppøving og sikkerhetsmønstring
Vi har i løpet av uken hatt talløse øvelser i brann, havari og sikkerhet. Dette ble avsluttet med sikkerhetsmønstring som er en eksamen hvor spesialister fra land kommer om bord og tester oss. Vi bestod eksamen med godt resultat og er derved klare til avgang. Det har også vært hektisk aktivitet for å få om bord alt vi har behov for på en langtur. 

 

Uke 34 (20-26 august) Oppøving
Denne uken har det vært mange katastrofer på Skjold. Heldigvis har alle sammen vært øvelser. Vi er godt i gang med oppøvingen og blir stadig flinkere til å takle brann, havari, mann over bord og andre eventualiteter. Vi har også gjennomført målinger for Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) i forbindelse med integreringen av Nye Sjømålsmissiler (NSM). Torsdag denne uken kom den endelige formelle bekreftelsen fra USA på at de ønsker Skjold over. Det var godt å få det offisielt bekreftet selv om vi har planlagt med dette i lang tid nå.  



De to bildene til venstre er fra en brannøvelse om bord. De tre neste viser noen av de nylig embarkerte offiserene; Ulf Støa (NK), Richard Salomonsen (3K) og Olaf Brekke (1 maskinist).

Uke 33 (12-19 august) Oppøvingskurs
Denne uken har vi blitt fulltallige. Alle som skal være med til USA er om bord; 7 offiserer, 6 vernepliktige og en matros. Alle har vært på kurs fra tirsdag til fredag for å lære grunnleggende sikkerhet om bord. Dette inkluderer røykdykkerkurs, brannslukning, flåteøvelse, havari, førstehjelp mm. Vi har også hatt godkjenningstester av den nye broutrustningen som nå er ferdig installert.

LT Geir Arne Hestvik har vært NK på Skjold siden april. Han debarkerer nå for å konsentrere seg om forberedelsene til MTB Sjefskurs som går av stabelen i november. Lykke til, Geir Arne! (vi skal sende deg et postkort)

Uke 32 (6-12 august) Vedlikehold, forberedelser
Vi var slippsatt på Haakonsvern frem til torsdag morgen for rutinemessig vedlikehold som skifte av slitedelene på baugskjørtet og sinkanodene på vanjettene.

Her ser vi Hjertnes, Hoel og Rustad i arbeid med sinkanoder og kartrettelser. De er vernepliktige som har tjenestegjort på 22 MTB Skvadron fra januar i år og skal være på Skjold frem til jul.

Uke 31 (30 juli-5 august) Tilbake på Haakonsvern
Dette var siste uke ved verftet i Mandal, og arbeidene om bord er stort sett ferdigstilt. Det nye navigasjonssystemet kom på plass onsdag kveld, torsdag var det prøvetur og fredag seilte vi til Haakonsvern. De to bildene av broen er begge tatt denne uken, det første på tirsdag, det andre på torsdag. En del nye antenner er kommet opp i masten. Nå ser vi frem til å motta nye mannskaper og begynne opplæring av disse.

Skjold har fått montert Inmarsat C satelittkommunikasjon. For å sende ordinær trafikk til oss må man være registrert bruker, men Inmarsat har en gratis tjeneste på sine hjemmesider hvor man kan sende korte meldinger til fartøyer. Vårt Inmarsat C nummer er 425902610.

Uke 25-30 (18 juni-29 juli) Vedlikehold og ferie
Skjold har tilbrakt sommeren i Mandal, og tiden har vært benyttet effektivt. I tillegg til kontroll og vedlikehold av skrog, maskiner og støttesystemer har det blitt montert mye nytt utstyr. Komplett sambandspakke for oversjøisk seilas, inkludert satelittkommunikasjon, en ekstra navigasjonsradar og oppgradert navigasjonssystem er kommet om bord. Alt er med tanke på seilasen til USA som vi planlegger i begynnelsen av september. Det mest oppsiktsvekkende er imidlert de nye fargene. Skjold er malt! Under ser dere de første bildene av den nye "looken". Hensikten med dette er å få mindre overflatevarme i skroget når vi seiler i varmere strøk. De gamle kamuflasjefargene som var spesialdesignet for norsk topografi er forlatt til fordel for betraktelig lysere farger.

Planlegging av USA turen har også pågått for fullt i sommer. En oversikt over planen fremover finner du i Seilingsprogrammet. Ellers kan vi love god dekning av seilasen i fjerne farvann her på hjemmesiden.

Uke 24 (11-17 juni) Slippsetting Mandal
Vi seilte fra Haakonsvern til Mandal på mandag og ble slippsatt på Tirsdag ved Umoe Mandal. Her skal vi gjøre en del vedlikehold samt forberede fartøyet til seilasen til USA. Det er blant annet en del ekstra sikkerhetsutsyr som skal monteres før vi er klare til å krysse Atlanterhavet. US Navy har anmodet Norge om å "låne" Skjold i ett år.

Før slippsettingen testet vi en krybbe som Umoe har konstruert for utsetting av lettbåter for US Navy. Bildet til høyre viser arbeiderne på Umoe som var fornøyde med å se sin stolthet igjen.

Uke 23 - (4-10 juni) Vedlikehold
Stilleligge Haakonsvern

Uke 22 - (28 mai -3juni) Gutta på tur
Denne uken var vi på Helgelandskysten sammen med Gutta på Tur; Arne Hjeltnes, Arne Brimi, Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvang. Disse karene er mobilisert i Sjøforsvaret og fra tid til annen må de inn på repetisjonsøvelse. Denne gang fikk de opplæring i sjømannskap og navigasjon på Skjold, samt at Brimi var en tur i Byssa sammen med kokken. Nord-Norge viste seg fra sin beste side og alle gutta hadde en strålende tur. 


Vegard og Bjørn som bare er vant til den farten de kan få i utforbakkene i Holmenkollen holdt seg godt fast i stolen når de fikk prøve å seile Skjold. Kapteinløytnant Hjeltnes tar seg godt ut med vind i håret og press i buksene. Brimi fant snart tonen med kokken i Byssa, og på kvelden serverte de torskemiddag i tradisjonelle omgivelser på polarsirkelen. Med på laget var også nylig pensjonert Admiral Einar Skorgen og Kommandørkaptein Kjell Arne Bratli. Før avreise og dimitering var det oppstilling på fordekk.